bohus Fredag 26 mars

Møbel merking

Møbler i under etg. flotte og stilrene .

Utstilling bygget av meg.

Utstilling jeg var med på å bygge

veronika og Arne to gode sjefer i en uke som har vært alle tiders

Bohus Vikse Torsdag 25 mars

Torsdag og butikkdag

Her er veggen jeg jobbet med

Inger jobbet med denne, her lærte jeg mye

Baderoms interiør:

Baderoms interiør, her måtte fargene systematiseres.

Torsdag var dagen jeg skulle være med de som jobber i butikken, jeg var ganske spent for jeg har ikke jobbet slik før.

Men Jeg ble godt tatt i mot og ble med Inger som jobber i interiør avdelingen. Her skulle varer prises og settes på plass. begynte med baderomsvarer. Da jeg ble ferdig skulle det settes sammen utstillinger, utstillingen skulle også fungere som hyller der kundene kunne plukke varer. dvs. at vi måtte få til en hylle som inneholdt varer til å se ut som en utstilling..

(i følge min vurdering da)

Jeg så på Inger som jobbet med dette, og lærte mye.Etterpå jobbet jeg og Inger sammen om en reol som var en utfordring. det ble mye prøv og feil, men resultatet ble bra.

Innimellom henvente kunder seg til meg og jeg prøvde å veilede de så godt jeg kunne, jeg var ikke så veldig godt kjent i butikken etter noen timer, men synes selv jeg gjorde det ok.

jeg fikk deretter ansvar for en utstilling alene, og syns resultatet ble stilrent og pent.

Så denne dagen var svært lærerik og bød på utfordringer som jeg etterhvert taklet på ett vis :-)

Onsdag på Bohus

Gangen i leilighetene

Onsdag møtte jeg også opp på Bakerøy i leilighetene. Vi håpet på å bli ferdig med denne jobben denne dagen.

leilighetene skulle også utstyres med kjøkken utstyr, en enkel pakke bestående av gryter, kniver, visp osv.

Dette var ver jeg med Veronika å hentet, så fordelte vi 11 gryter, 11 visper, 11 stekepanner osv.

mens vi var å hentet utstyr, ble det skrudd sammen de siste møblene i leilighetene så da var jobben å tørke over alle møbler levert av Bohus , rydde søppel og esker så var den dagen over.

Tirsdag

Tirsdag

Det er bare den første stolen som går litt tregt..
Leilighet innredet av Bohus

En av leigihetene

Møblert visningsleilighet

Visningsleilighet

Bord som monteres

Mine overordnede i arbeid med benk

Så "glad" kan man bli

Tirsdag møtte jeg direkte opp i leilighetene vi jobber i. møtte som førstemann , og begynte å skru sammen resten av lampene.

Så begynte vi på møblene. benker, bord og stoler. jeg jobber med to greie folk med god humor så da er det gøy å stå på litt. Team arbeid med mål om å få unnagjort den her jobben snarest mulig er motivasjon nok.

EN UKE PÅ BOHUS VIKSE MØBLER

Da var jeg i gang med praksisuke på Bohus.

jeg møtte opp til avtalt tid kl 10.00, og ble presentert for alle folka der, skikkelig greie alle sammen.

Denne uka har Bohus 11 leiligheter på bakerøya som skal innredes. Jeg sa at det hadde jeg lyst å være med på :-)

Jeg ble med Veronica som hadde ansvar for prosjektet og satte igang, med en grei gjeng med sterke menn som bar og monterte møbler .

Jeg fikk jeg jobben med å forsyne leilighetene med småting , dyner osv.

Deretter fikk jeg vel en litt mindre populær jobb..montere 11 upligth lamper. Etter tre prøvinger og feiling gikk det litt bedre.

Her er litt bilder tatt med mobilen.

Inspirasjons collage

Inspirasjon av Nicolette Brunklaus

Nicolette er mest kjent for sin shadi tree, lampeskjerm med bilde av skog.

Men også sine puter med fotooverført bilde.

Jeg ble inspirert av dette og fikk tak i noen servietter og en pute.

Jobber mer med prosessen med å få lagt på bilde.

første steg i prossesen er over, og der gjenstår å se resultatet.

80 talls inspirasjon. Designer og reproduksjon

Niolette Brunklaus



Nicolette Brunklaus fastholder at det bare er eksepsjonell design som kan fortelle hele historien. Hun arbeider viscerally, manipulere tekstur, farge og form, og lager brikker som inspirerer personlige minner som får meldinger resonates universelt, og bringer sin egen individualitet til forbrukerne personlige miljø hvor det kan ta sin egen historie.


Brunklaus er mer enn en historieforteller. Hennes produkter har blitt internasjonalt anerkjent for sin unike synspunkt, og designeren selv har blitt et ikon.

Brunklaus hevder en livsviktig behov for høy kvalitet, unike produkter og avviser ensartethet. Hennes mål er å lage spesielle gjenstander som forbedrer det omkringliggende rommet av eieren. Hun er konsekvent i å avvise eksisterende trender, og isteden leder hun nye former .


Fra begynnelsen har Brunklaus Amsterdam vekket ny retning innenfor design. Mest gjenkjennelige er hennes trykt design. For eksempel Ja / Nei putevar (1998), trenden innstillingen Chandelier (1998), den trykte knappet overflaten dyne sett (1995), "Blond" gardiner (2002), Shady Tree (2002) og Delight (2003 ).

Nicolette har viet sitt liv til å skape enestående produkter. Hennes seige/hardnakkede individualitet er aldri tapt på kunder som setter pris på hennes design som fortellende perler på en skjult historie.

Som hun hevder seg:'..... det vil alltid være de som ønsker å uttrykke sin individualitet og søk etter inimitable, unike produkter ... '

Funskjons lys - stemningslys - allmennlys

Den kjente danske lysmesteren Paul Henningsen svarte ”Godt lys er nok lys…der du trenger det.”

Når vi skal møblere med lys i interiøret, er det viktigere med lyskvalitet enn med lyskvantitet. Ved å velge riktig kan vi skape skiftende stemninger og god atmosfære. Feil belysningsvalg gjør rommet ubehagelig å være i.

Da hjelper det ikke hvor mye lys vi pøser på. Et overbelyst rom er like trettende og slitsomt som et underbelyst.
Lys gjør det lettere å se og det gir god stemning. Ofte kreves det en kombinasjon av ulike typer lamper for å få et behagelig lys. Vi skiller mellom tre lystyper:

•allmenn eller generell belysning
•funksjonslys eller retningsbestemt lys
•stemningslys



Vi trenger allmennlys for å orientere oss i rommet. Allmennlyset er bakgrunnslyset som gir rommet et jevnt og godt lysnivå. Alene blir allmennlyset flatt, diffust og ”livløst”, det egner seg derfor best sammen med andre lystyper.

Funksjonslys er et mer direkte rettet lys. Det brukes for å gi godt, avskjermet og gjerne regulerbart lys der vi trenger det og når vi ønsker å fremheve detaljer i et rom. Funksjonslys brukes mest som arbeidslys, for eksempel til skrivebordet, kjøkkenbordet, ved sengen eller andre steder hvor vi har behov for godt lese- og arbeidslys.

En annen type funksjonslys eller retningsbestemt lys, er punktlys. Punktlys er en effektbelysning som gir et målrettet lys, gjerne fra en spotlight, downlight eller uplight. Riktig bruk av disse lyskildene bidrar til å gi rommet liv og karakter.

Stemningslys er en mer trivselsbetont lyskilde. Stemningslys er ikke et nødvendig lys, men det er allikevel viktig i den totale lyssettingen. Stemningslys skal gi et spredt lys med myke overganger til rommets ulikt belyste områder.

Lyskilden er gjerne bord-, vegg og gulvlamper, og virkningen blir best dersom lampene plasseres lavt slik at vi unngår blending.

Bruker vi bare stemningslys blir rommet lett underbelyst. Riktig lys gir økt trivsel Ved hjelp av lys og lyssetting kan vi forandre rommets karakter fullstendig og belysningen spiller en meget viktig rolle for trivselen.


























.

Lysrom!

Lysrom er volumet i lyskjeglen mellom en lyskilde og en flate som lyset faller på

• Med dette menes det at volumet som skapes av lyset som lyskilden kaster på en flate eller en gjenstand.
  Sånn sett skaper hver enkelt lyskilde sitt eget lysrom.
  
• Jo færre lyskilder vi tenner i et mørkt rom desto skarpere ser vi lysrommet,
  det vil si det opplyste rommet mellom lyskilden og det som lyset faller på,
  me andre ord ulike lyskjegler.
  
• Lysrom i innredningen skaper spenning og dybde.
  Det er viktig og tenke i lysrom når vi lys møblerer

Poul Henningsen - og hans mest kjente lamper

Poul Henningsen (1894-1967) var arkitekt. Han begynte med å tegne hus på 1920-tallet. Da han skulle velge lamper til husene han tegnet, syntes han at datidens lamper ikke var bra nok, så i stedet begynte han å tegne sine egne lamper. Henningsens lamper vakte oppsikt da de kom, og han er fremdeles kjent for sitt banebrytende lampedesign.Henningsen ønsket å gjøre hjemmet, og de som bor der, vakrere. Lampene han tegnet skulle derfor etterligne den varme gløden fra oljelampene han vokste opp med.
I 1924 begynte Henningsen å jobbe med PH-lampen sammen med produsenten Louis Poulsen, og i 1925 vant den første PH-lampen gullmedaljen på Exposition Internationale des Arts Décoratifs & Industriels Modernes i Paris. PH-lampen var den første i en serie lamper som Henningsen videreutviklet under sin lange karrierere. Lampene har fått navn som PH2/1, PH3/2, PH 4/3, og så videre.

PH 5 fra 1958 er en av de mest kjente, og regnes blant klassikerne. Den finnes i de fleste offentlige bygninger i Danmark - og i ikke så rent få private hjem.

Henningsen baserte designet av PH-lampen på en vitenskapelig analyse av hvordan en lampeskjerm fungerer. Målet var å lage en lampe som ga fra seg lys uten å blende.

PH-lampen er derfor laget på en slik måte at lyspæren ikke synes. Dessuten sendes lyset ut nedover på en måte som gjør at hver lysstråle ikke reflekteres mer enn én gang.

PH Konglen blir betragtet som et klassisk mesterverk laget av Poul Henningsen for næsten 50 år siden. Selve konstruktionen består af 12 stål buer. På denne konstruktion plaserte Henningsen 72 kobber blader i 12 cirkulære rækker med seks blader på hver. Da hver række er forskutt, dækker de 72 bladene for hverandre. Dette design gjør det muligt å se armaturet fra enhver vinkel uten å kunne se, at lyskilden er plasert i midten av armaturet. De originale Kongler ble designet til en restaurant i København, Langelinie Pavillon, og der henger de også den dag i dag.

lampene som ble designet av Poul Henningsen. Felles for mange av dem er at de har mange skjermer, vanligvis mellom 3 og 8. Skjermsystemet er utarbeidet ut i fra matematiske beregninger av hvordan lyset reflekteres. Skjermene er oftest laget av metall eller hvitt (evt. farget) glass.

PH-lamper produseres av Louis Poulsen, som har rettighetene til dem i Danmark