onsdag 24. februar 2010

Funskjons lys - stemningslys - allmennlys













Den kjente danske lysmesteren Paul Henningsen svarte ”Godt lys er nok lys…der du trenger det.”

Når vi skal møblere med lys i interiøret, er det viktigere med lyskvalitet enn med lyskvantitet. Ved å velge riktig kan vi skape skiftende stemninger og god atmosfære. Feil belysningsvalg gjør rommet ubehagelig å være i.

Da hjelper det ikke hvor mye lys vi pøser på. Et overbelyst rom er like trettende og slitsomt som et underbelyst.
Lys gjør det lettere å se og det gir god stemning. Ofte kreves det en kombinasjon av ulike typer lamper for å få et behagelig lys. Vi skiller mellom tre lystyper:

•allmenn eller generell belysning
•funksjonslys eller retningsbestemt lys
•stemningslys



Vi trenger allmennlys for å orientere oss i rommet. Allmennlyset er bakgrunnslyset som gir rommet et jevnt og godt lysnivå. Alene blir allmennlyset flatt, diffust og ”livløst”, det egner seg derfor best sammen med andre lystyper.

Funksjonslys er et mer direkte rettet lys. Det brukes for å gi godt, avskjermet og gjerne regulerbart lys der vi trenger det og når vi ønsker å fremheve detaljer i et rom. Funksjonslys brukes mest som arbeidslys, for eksempel til skrivebordet, kjøkkenbordet, ved sengen eller andre steder hvor vi har behov for godt lese- og arbeidslys.

En annen type funksjonslys eller retningsbestemt lys, er punktlys. Punktlys er en effektbelysning som gir et målrettet lys, gjerne fra en spotlight, downlight eller uplight. Riktig bruk av disse lyskildene bidrar til å gi rommet liv og karakter.

Stemningslys er en mer trivselsbetont lyskilde. Stemningslys er ikke et nødvendig lys, men det er allikevel viktig i den totale lyssettingen. Stemningslys skal gi et spredt lys med myke overganger til rommets ulikt belyste områder.

Lyskilden er gjerne bord-, vegg og gulvlamper, og virkningen blir best dersom lampene plasseres lavt slik at vi unngår blending.

Bruker vi bare stemningslys blir rommet lett underbelyst. Riktig lys gir økt trivsel Ved hjelp av lys og lyssetting kan vi forandre rommets karakter fullstendig og belysningen spiller en meget viktig rolle for trivselen.


























.

Lysrom!

Lysrom er volumet i lyskjeglen mellom en lyskilde og en flate som lyset faller på

  • Med dette menes det at volumet som skapes av lyset som lyskilden kaster på en flate eller en gjenstand.
    Sånn sett skaper hver enkelt lyskilde sitt eget lysrom.
  • Jo færre lyskilder vi tenner i et mørkt rom desto skarpere ser vi lysrommet,
    det vil si det opplyste rommet mellom lyskilden og det som lyset faller på,
    me andre ord ulike lyskjegler.
  • Lysrom i innredningen skaper spenning og dybde.
    Det er viktig og tenke i lysrom når vi lys møblerer

Poul Henningsen - og hans mest kjente lamper


Poul Henningsen (1894-1967) var arkitekt. Han begynte med å tegne hus på 1920-tallet. Da han skulle velge lamper til husene han tegnet, syntes han at datidens lamper ikke var bra nok, så i stedet begynte han å tegne sine egne lamper. Henningsens lamper vakte oppsikt da de kom, og han er fremdeles kjent for sitt banebrytende lampedesign.Henningsen ønsket å gjøre hjemmet, og de som bor der, vakrere. Lampene han tegnet skulle derfor etterligne den varme gløden fra oljelampene han vokste opp med.
I 1924 begynte Henningsen å jobbe med PH-lampen sammen med produsenten Louis Poulsen, og i 1925 vant den første PH-lampen gullmedaljen på Exposition Internationale des Arts Décoratifs & Industriels Modernes i Paris. PH-lampen var den første i en serie lamper som Henningsen videreutviklet under sin lange karrierere. Lampene har fått navn som PH2/1, PH3/2, PH 4/3, og så videre.

PH 5 fra 1958 er en av de mest kjente, og regnes blant klassikerne. Den finnes i de fleste offentlige bygninger i Danmark - og i ikke så rent få private hjem.

Henningsen baserte designet av PH-lampen på en vitenskapelig analyse av hvordan en lampeskjerm fungerer. Målet var å lage en lampe som ga fra seg lys uten å blende.

PH-lampen er derfor laget på en slik måte at lyspæren ikke synes. Dessuten sendes lyset ut nedover på en måte som gjør at hver lysstråle ikke reflekteres mer enn én gang.






PH Konglen blir betragtet som et klassisk mesterverk laget av Poul Henningsen for næsten 50 år siden. Selve konstruktionen består af 12 stål buer. På denne konstruktion plaserte Henningsen 72 kobber blader i 12 cirkulære rækker med seks blader på hver. Da hver række er forskutt, dækker de 72 bladene for hverandre. Dette design gjør det muligt å se armaturet fra enhver vinkel uten å kunne se, at lyskilden er plasert i midten av armaturet. De originale Kongler ble designet til en restaurant i København, Langelinie Pavillon, og der henger de også den dag i dag.





lampene som ble designet av Poul Henningsen. Felles for mange av dem er at de har mange skjermer, vanligvis mellom 3 og 8. Skjermsystemet er utarbeidet ut i fra matematiske beregninger av hvordan lyset reflekteres. Skjermene er oftest laget av metall eller hvitt (evt. farget) glass.

PH-lamper produseres av Louis Poulsen, som har rettighetene til dem i Danmark

Decoupage

Decoupage
Biter av appelsinjuice kartong som først er skilt lag for lag fra kartongen, slik at ett tynt lag ytterst er igjen. bitene klippes til og , her settes sammen slik at det blir ett helt nytt bilde.